|
L.A. Meyer ble født i 1831 på Strand i Nesna kommune. Familien var opprinnelig tysk, men innvandret over Helsingør på slutten av 1600-tallet. Bestefaren var sogneprest i Vefsn, og faren drev bondehandel og gjestgiveri på Strand. Meyer kom til Rana i 1859 etter først å ha prøvd seg som handelsmann på Vikholmen. Året etter fikk han bevilling til å drive handelshus og gjestgiveri. Flere store branner rammet familien de første årene, og rundt 1880 startet arbeidet med Heim, det som i dag kalles gamlebygget på Rica Meyergården Hotell.
Arkitekt Ole F. Ebbel ble hentet fra Trondheim, og bygningen oppføres i sveitserstil. Muren ble reist i tilhogd naturstein hentet litt lenger opp på eiendommen, og tømmer ble hogd og fraktet fra Namdalen med båt. Trebygningen ble oppført av J. Lilleby, også han fra Trøndelag, og han hadde også ansvaret for alle utskårne detaljer i takkonstruksjonen. Arbeidet var hardt og krevende, og først rundt 1890 er Heim klar for innflytting. Første etasje inneholdt bibliotek, spisesal, hjørnestue, storstue og en stor trappehall opp til soveromsfløyene i andre etasje. Det ruvet nok ganske godt i landskapet på daværende Mo med sine to fulle etasjer samt kvistloft.
Rundt bygningen ble det anlagt en storslagen park med benker, husker, andedam, lysthus og solur. I hagen plantes bærbusker, prydbusker, trær og eksotiske blomster. Hele hagen var inngjerdet med hvitt stakitt med stolpene utskåret som dragehoder, og i inngangen var det reist en portal av hvalkjever. Parken ble en lokal attraksjon, og etter hvert kjent utover i distriktet. Den er blant annet omtalt i statsgartner Nøviks bok av 1902.
Familien drev vellykket handelsvirksomhet, og i det tradisjonsrike hjem ble de reisende mottatt med stor gjestefrihet. Som en kuriositet kan det nevnes at Meyer var vertskap for Oskar den 2. da han i 1873 ga audiens for bygdefolket, og likeså for Kong Haakon og Dronning Maud på deres Nord-Norges turer i 1907 og 1922.
L.A. Meyer bodde på Heim frem til 1903 da sønnen Hans Meyer overtok. Sammen med sin kone Tora fortsatte det unge paret å holde åpent hus og være det gode vertskap. Hans døde allerede i 1926, og Tora får huset utskilt fra den øvrige virksomheten. Hun innså snart at gjestefriheten måtte gjøres noe mer lønnsom, og fra 1928 drev hun Heim som hotell. Heim endrer navn til Meyergården Turisthotell, og fruen setter i høy grad sitt personlige preg på den nye virksomheten. Hun velger blant annet ikke å bruke romnummer på hotellværelsene, men benytter i stedet navn fra det store utland.
Etter Tora Meyers død i 1948 overtar datteren Valborg Meyer. Mo i Rana er i rivende utvikling som jernverks- og gruveby, noe som får innvirkning på de gamle handelshus. Fra ladested med et par tusen mennesker, ekspanderer Mo i Rana til en by med over tjue tusen innbyggere i løpet av få år.
Meyergården Turisthotell ble et sentrum og ankerfeste i det raskt voksende samfunnet, og som arbeidsplass ga det status i lokalsamfunnet. På grunn av den enorme befolkningsveksten ble varemangelen i Rana særlig merkbar, og etterkrigstiden gjorde det ikke enkelt å drive hotell. I kjølevannet av den nye statlige industrien strømmet det på av delegasjoner fra Storting, Regjering, ingeniører og forskere. Utfordringene stod i kø for den nye husfruen, men hun mestret oppgaven med den største selvfølgelighet. Hun innså snart behovet for utvidelse av bedriften, som omdannes til aksjeselskap med lokale investorer. I 1952 avsluttes første byggetrinn i en nesten kontinuerlig utbygging av hotellet fram til i dag. To nye etasjer knyttet sammen med det eksisterende huset ble et kjærkomment tilbud i et presset hotellmarked. Senere kom ny spisesal, resepsjon, kafè og restaurant Søilen.
Videre utbygging var:
1964: 45 nye hotellrom, møterommene 101, 102, 106 og 107.
1978: 30 nye hotellrom, møterommene A, B og C.
1990: 40 nye hotellrom, kurs og konferansesenter oppføres på naboeiendom og knyttes til hovedbygget med bro.
1991: Ramona Nattklubb
1997: Big Ben Pub
Pr. 2003 rommer Meyergården Turisthotell totalt 156 hotellrom og om lag 350 sengeplasser. Hotellet har en samlet møteromskapasitet på 700 personer.
Gamlebygget er i dag en vernet bygning og brukes daglig. Første etasje til arrangementer av ulike slag, andre og tredje etasje som et rimelig boalternativ til øvrige hotellrom. De 100 år gamle stuer med interiør fra samme tid vitner om en ikke alt for fjern fortid, men forteller også historien om de gamle handelshus og familiene Meyers betydning i vårt lokalsamfunn.
At orden, ryddighet og gjestfrihet hersket i Meyers hus bevitner denne menyen fra 1908 om:
Til middagen serveres av drikke
Sherry, rød burgunder og hvit sautenes
Til suppen
Om barneoppdragelse, Retenist Meyer
Til crustaderne
Om en utvidet benyttelse av pumper, J. Dybvad Johnson
Om Nordlandsbanens betydning for nattesøvnen, Paul Murbrech
Til kyllingen
Spredte trekk fra lagmannsretten, M.F.H. Rambech
Om en bedre benyttelse av høvelspon og sagmugg, fabrikkeier Christensen
Til ananasen
Taler for damene
Til steken
Tale for våre koner av den bekjente og fremragende ektemann, Einar Nilsen
Sanitetssaken fra en enkemanns synspunkt, verkslege Gruner
Om snømenn og istapper, stud.med. Lars Meyer
Til isen
Om nytten av ullundertøy, særlig med tanke de nordlige landsdeler
Til frukten
Ordet fritt
|
